I Stavanger er det oppstandelse. Hauge på Torget, som neste år ville feiret 130-årsjubileum, har bestemt seg for å legge ned virksomheten. Burger King skal ta over lokalene. Beliggenheten, som tidligere var selve indrefileten i Stavanger sentrum, er nå blitt en bakevje. Drop-in kunder med handleposer fulle av grønnsaker finnes ikke lenger. Torget i Stavanger, den en gang så stolte markedsplassen, ligger tom som en steinørken.
Men hva er et torg? Et torg er marked. På et marked må det finnes kjøpere og selgere dersom handel skal finne sted. Nå finnes ingen av delene. Selgerne har flyttet til Domkirkeplassen, og vil ikke ned på torget igjen. Etter sigende forsvinner de også snart derfra, ettersom nye generasjoner ikke er villige til å overta. Og kundene? De protesterer på Facebook og i Aftenbladet, men handler på Kvadrat og Rimi. For tenk etter: Når handlet du grønnsaker på Torget sist? Og når kjøpte du sist klær hos Hauge på Torget?
Istedet ser vi en “regissert” torghandel med souvenirtelt. Og før jul hadde vi spede forsøk på en gjenskapning av middelaldermarkedet, representert av et plasttelt med omreisende ost- og pølseselgere. Men på kveldstid har Torget funnet sin form: Da fungerer markedet som en sosial arena og møtested for utelivsgjester. Men dette omtales som et “sirkus” av politikere, medier og politiet.

© Rogalands Avis
Så hva skal vi med Torget?Handelsnedgangen på Torget i Stavanger er en del av en internasjonal trend hvor større del av handelen skjer direkte mellom produsenter og dagligvarekjeder. I forbindelse med mitt doktorgradsarbeid så jeg på en annen markedsplass som står overfor liknende utfordringer: Tsukiji fiskemarked i Tokyo. Dette fiskemarkedet er verdens største i sitt slag. Her selges over 450 fiskeslag hver dag, 14.000 mennesker har sin arbeidsplass der og det omsettes daglig for over 20 millioner dollar. Markedet besøkes hver dag av 35.000 kunder og har sine røtter tilbake til det 17. århundre. Det fikk sin nåværende form etter andre verdenskrig hvor det ble etablert som en effektiv distribusjonsmåte for fersk sjømat i Tokyo området. Liknende fiskemarkeder finnes i flere av de større byene i Japan.

Det som nå skjer er at disse fiskemarkedene opplever press fra alternative distribusjonskanaler hvor store eksportører ønsker å handle direkte med japanske dagligvarekjeder. Tradisjonelt har fiskemarkedene bestått av mange distribusjonsledd som skal tjene penger. I et presset marked og fallende laksepriser er det fristende å kutte distribusjonsledd for å spare penger. Konsentrasjon på eksportørsiden, eksempelvis fusjonen mellom Pan Fish, Marine Harvest og Fjord Seafood, og konsolidering av store dagligvarekjeder på kjøpersiden, gjør at disse fiskemarkedene nå ser at et stadig større volum omsettes utenom deres kanal.
Følgelig må de gjøre grep for å forbli attraktive. Tsukiji skal eksempel skal flytte over i nye moderne fasiliteter utenfor Tokyo sentrum. Her vil det tilby bedre lagringskapasitet og videreforedling av fisken, og bedre plass for besøkende som hver dag legger turen dit. Tiden vil vise om dette er nok. Selv om Japan fortsatt har overvekt av små dagligvarebutikker og restauranter som fortsatt får fisken sin fra Tsukiji, er det mange som spår at selv dette markedet vil bli betydelig redusert. I Europa er slike markeder forlengst forsvunnet.
Og her ligger også utfordringen for Torget i Stavanger: Klarer det å utvikle sitt produkttilbud og tiltrekke seg nye brukergrupper kan det fortsatt ha sin plass i bybildet. Nå ligger det an til å bli en steinørken på dagtid, og en rangleplass på kveldstid.
Slik sett passer det vel bedre med burgere enn skjorter og slips?
Like this:
Like Loading...